Retting av tentamen og heldagsprøver

Forskriften krever ikke tentamen. Det den krever, er at elever fra 8. trinn får halvårsvurdering med karakter, og at karakteren uttrykker kompetansen eleven har «ut frå det som er venta på tidspunktet for vurderinga» (opplæringsforskriften § 9-13)¹. Paragrafene om underveisvurdering og halvårsvurdering, § 9-11 og § 9-13, nevner verken tentamen eller heldagsprøve, og de sier ikke hvilke prøver karakteren skal bygge på.

Det betyr to ting for rettingen:

• Rettemanualen er deres. Lager dere oppgavene selv, har du ingen sensorveiledning å lene deg på. Bruker dere en tidligere eksamensoppgave, følger det med en sensorveiledning, men den er skrevet for sluttvurdering og må tilpasses tidspunktet i året.
• En poengsum er ikke nok. All vurdering før opplæringen er avsluttet er underveisvurdering. Elevene skal etterpå få vite hva de mestrer, og få veiledning om hvordan de kan jobbe videre (§ 9-11 bokstav c og d)².

Denne artikkelen handler om prøver med fasit: matte, fysikk, kjemi og naturfag. Lange tekster i norsk og engelsk rettes på en annen måte, og rådene under passer dårlig der.

Regn på bunken før du begynner

Ta tiden på de tre første besvarelsene og gang opp. Si at du har to klasser med 28 elever hver og bruker 15 minutter per besvarelse. Det er 14 timer. Tallene er et regneeksempel. Gjør regnestykket med dine egne tall: det viser om du rekker fristen med den rettemåten du har valgt, eller om noe må forenkles før du har rettet halve bunken.

Lag rettemanualen før du retter den første besvarelsen

En fasit sier hva svaret er. En rettemanual sier hva som gir poeng. Forskjellen merker du på besvarelse nummer ti, når en elev har riktig metode og feil svar, og du ikke husker hva du ga for det samme i går.

Skriv ned dette for hver deloppgave:

• maks poeng
• hva som gir poeng underveis, ikke bare for sluttsvaret
• hva som trekkes for manglende enhet, benevning eller avrunding, og om det trekkes én gang i hele prøven eller i hver oppgave
• om svar uten utregning gir full uttelling

Slik kan det se ut for én oppgave (figur 1).

Rettemanual

Tentamen i matematikk

1. Følgefeil. En feil koster poeng bare der den ble gjort. Senere deloppgaver vurderes mot elevens egen verdi. Blir oppgaven vesentlig enklere av feilen, gis bare poeng for det eleven faktisk har vist.
2. Enhet. Trekkes bare der rettemanualen krever enhet, som i 3b, og høyst ett poeng per deloppgave.
3. Svar uten utregning. Gir ikke full uttelling når oppgaven ber om utregning.

Del	Maks	Poeng gis for
3a	2	1 for metode: samler ledd og deler på 3, 1 for riktig x
3b	2	1 for å sette inn i uttrykket for arealet, 1 for riktig areal med enhet

3a

Maks:

2

Poeng gis for:

1 for metode: samler ledd og deler på 3, 1 for riktig x

3b

Maks:

2

Poeng gis for:

1 for å sette inn i uttrykket for arealet, 1 for riktig areal med enhet

Nye løsningsmåter, ført inn underveis. 3a: løst ved å prøve x = 5 i likningen. 1 poeng.

Har dere felles tentamen på trinnet, lager dere manualen sammen. Elevene i parallellklassene sammenligner poeng, og da bør samme svar ha gitt det samme.

Bestem regelen for følgefeil, og skriv den øverst

Følgefeil er lett å rette ulikt, både mellom lærere og hos samme lærer på to ulike kvelder. Et eksempel med oppgaven fra rettemanualen over:

Oppgave 3

a) Løs likningen $3x - 4 = 11$.

b) Et rektangel har sidene $x\ \text{cm}$ og $(x + 2)\ \text{cm}$, der $x$ er løsningen fra a). Finn arealet.

Fasiten er $x = 5$ og $35\ \text{cm}^2$. En elev flytter 4 over uten å skifte fortegn og får $x = 7/3$ i a). I b) setter eleven sin egen $x$ inn i riktig uttrykk og regner riktig videre (figur 2).

Svaret i b) er feil, men metoden er riktig. Etter den første regelen koster feilen poeng der den ble gjort, og bare der. Etter den andre gir også b) trekk fordi svaret er galt, og da koster samme feil poeng to ganger. Velg én av dem, skriv den øverst i rettemanualen, og hold deg til den.

Elevens besvarelse

Poeng, regel 1

$\text{3a)}\;\; 3x - 4 = 11$

$3x = 11 \htmlClass{lab-err}{-\,4}$

fortegnsfeil

$3x = 7$

1 pmetode

$x = \dfrac{7}{3}$

0 pfortegnsfeilen koster svarpoenget

3a: 1 av 2

$\text{3b)}\;\; A = x\,(x + 2)$

$A = \dfrac{7}{3} \cdot \dfrac{13}{3}$

1 p

$A = \dfrac{91}{9}$

$\phantom{A} \approx 10{,}1\ \text{cm}^2$

1 pfølgefeil

3b: 2 av 2

Regel for følgefeil	3a (2 p)	3b (2 p)	Sum (4 p)
1. Feilen koster poeng én gang	1	2	3
2. Galt svar gir trekk	1	1	2

Ta også stilling til grensetilfellet: hva gjør dere når feilen i a) gjør b) mye enklere enn den var ment? En mulig regel er å gi poeng bare for det eleven faktisk har vist. Ha svaret klart før rettingen starter.

Regelen er den samme i fysikk 1. En elev skal finne akselerasjonen til en bil som går fra ro til $24\ \mathrm{m/s}$ på $8{,}0\ \mathrm{s}$, og deretter strekningen. Eleven deler feil og får $a = 4\ \mathrm{m/s^2}$, men bruker riktig formel med sin egen verdi i b) (figur 3).

To ting til hører hjemme i rettemanualen for en slik oppgave. Strekningen kan også regnes uten akselerasjonen:

$$s = \frac{v_0 + v}{2}\,t = 96\ \mathrm{m}$$

Den løsningen gir full uttelling i b), og bør stå i manualen før rettingen starter. Og bestem på forhånd hvordan gjeldende siffer behandles, for eksempel at svaret skal ha omtrent like mange gjeldende siffer som dataene, at ett siffer for mye eller for lite godtas, og at det trekkes høyst én gang per prøve.

Fysikk 1: En bil går fra ro til $24\ \mathrm{m/s}$ på $8{,}0\ \mathrm{s}$ med konstant akselerasjon. a) Finn akselerasjonen. b) Finn strekningen bilen går på den tiden.

Elevens besvarelse, fysikk 1

Poeng, regel 1

$\text{a)}\;\; a = \dfrac{\Delta v}{\Delta t}$

$a = \dfrac{24}{8{,}0}$

1 pmetode

$a = \htmlClass{lab-err}{4}\ \mathrm{m/s^2}$

0 pregnefeil

a: 1 av 2

$\text{b)}\;\; s = \dfrac{1}{2} a t^2$

$s = \dfrac{1}{2} \cdot 4 \cdot 8{,}0^2$

1 p

$s = 128\ \mathrm{m}$

1 pfølgefeil

b: 2 av 2

Rett oppgave for oppgave, ikke elev for elev

Rett oppgave 1 i hele bunken, så oppgave 2 (figur 4). Du har da én rettemanual-rad i hodet om gangen, og du ser raskt hvilke feil som går igjen i klassen.

Elev for elev

Oppgave for oppgave

Det har også med rettferdighet å gjøre. Har eleven gjort det sterkt på oppgave 1⁠–⁠4, er det fort gjort å lese oppgave 5 mer velvillig. Forskning på glorieeffekten i vurdering viser nettopp det: samme tekst fikk høyere poengsum av dem som først hadde sett en god prestasjon av studenten³. Retter du på tvers, vet du mindre om hvordan eleven har gjort det ellers.

To små grep til: stokk bunken mellom hver oppgave, så ikke de samme elevene alltid blir rettet sist på kvelden. Og når du er ferdig med en oppgave, bla tilbake til de tre første du rettet, og se om du ville gitt det samme nå.

Rett fem besvarelser sammen før dere deler bunken

Skal flere lærere rette samme tentamen, tar dere fem besvarelser først: hver for seg, så sammenligner dere poengene per deloppgave. Der dere spriker, er rettemanualen uklar. Rett opp manualen, ikke bare de fem besvarelsene.

Underveis dukker det alltid opp løsningsmåter ingen tenkte på. Før dem inn i manualen med én gang, med poeng, så neste lærer som møter samme løsning, gir det samme.

Skann før du retter

Kjør klassesettet gjennom kopimaskinen til PDF før du setter pennen i det. Da har du en kopi hvis en besvarelse blir borte, du kan rette et annet sted enn der papirene ligger, og en kollega kan se på en tvilsom besvarelse uten at dere må møtes. Be elevene skrive navn eller kandidatnummer og sidetall på hvert ark og holde seg innenfor margen, for det som står helt ute i kanten, forsvinner ofte i skanningen.

Tilbakemeldingen: hva mestrer eleven, og hva er neste steg

Kravet i § 9-11 er at elevene skal få vite hva de mestrer, og få veiledning om hvordan de kan jobbe videre. I en prøve med poeng per deloppgave ligger det meste av dette allerede i rettingen. En oversikt over poeng per oppgave viser hvor det gikk bra. Legg til to setninger om det ene mønsteret du så, for eksempel «du setter opp likningene riktig, men mister fortegn når du flytter ledd», så har eleven noe å jobbe med.

Skriv mønstrene for hele klassen på ett ark mens du retter. Det er grunnlaget for timen der dere går gjennom prøven, og det sparer deg for å skrive samme kommentar tjue ganger.

Graidable er laget for denne typen bunke: skannede, håndskrevne besvarelser på prøver med fasit, som matte, fysikk og kjemi. Du laster opp prøven, rettemanualen og besvarelsene. KI-en foreslår poeng ut fra rettemanualen din, og du går gjennom, endrer og godkjenner hver vurdering. Du setter karakteren. Graidable lager utkastet og viser hvor på elevens side hvert poeng kommer fra.

Det følger rettemanualen din, også regelen din for følgefeil. Står det ingenting om følgefeil i manualen, teller en feil én gang, og resten av oppgaven vurderes mot elevens egen verdi, altså den første regelen i eksempelet over. Jo tydeligere rettemanualen er, desto bedre blir forslagene, akkurat som når flere kolleger retter samme prøve.

Databehandleravtale, DPIA-underlag og liste over underleverandører ligger klare for skoleeier, og det skoleeier og personvernombud pleier å spørre om, står på siden for skoleeiere. Til avtalen er på plass, kan du prøve Graidable med anonymiserte eller fiktive besvarelser.

Kilder

1. Forskrift til opplæringslova (opplæringsforskrifta), § 9-13 Halvårsvurdering i fag, Lovdata. Kontrollert 8. oktober 2026. ↑

2. Forskrift til opplæringslova (opplæringsforskrifta), § 9-11 Undervegsvurdering i fag, Lovdata. Kontrollert 8. oktober 2026. ↑

3. Malouff, J.M., Emmerton, A.J. og Schutte, N.S. (2013). The Risk of a Halo Bias as a Reason to Keep Students Anonymous During Grading. Teaching of Psychology, 40(3), 233⁠–⁠237. doi:10.1177/0098628313487425. Kontrollert 8. oktober 2026. ↑